Opprøret i Syria i 2011–2012

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ambox currentevent.svg
 Pågående hendelse: Denne artikkelen/seksjonen er relatert til, eller omhandler, en pågående eller nylig avsluttet hendelse. Innholdet kan bli endret og/eller være feilaktig.
Opprøret i Syria
Opprøret i Syria
Med klokka fra venstre: Anti-regjerings-demonstranter viser blomster som et fredstegn 29. april 2011; en syrisk stridsvogn utenfor Ḥimṣ; en soldat fra Den frie syriske armé forbereder seg på å bruke en rakketskyter; ødelagte bygninger i Ḥimṣ; en mann leter etter verdisaker i ruinene; en familie flyter fra sitt hjem, som er under angrep.
Dato 15. mars 2011 – dags dato
Resultat
Pågående konflikt
Parter
Syria Syria under al-ʾAsad Syria Forskjellige opposisjonelle:
Kommandanter
Syria Baššār al-ʾAsad
Syria Mahir al-ʾAsad
Syria Rami Maḫluf
Syria ʾAli Ḥabib Maḥmud
Syria ʾAdil Safar		 Syria Burhan Ġalyun
Syria Riyaḍ al-Asʿad
Syria Hayṯam al-Maliḥ
Syria Ammar al-Qurabi
Syria Diverse andre
Tap
Over 1100[2]-1250 soldater og politimenn døde
(per oktober)		 Over 7500[3]-8979[4] døde totalt
(Per 6. februar) og 15.000 sårede[5]
Baššār al-ʾAsad, Syrias president siden 2000.
Foto: Fabio Rodrigues Pozzebom / ABr
Kart over Syria som viser protestenes omfang i april 2011.
(Kartet trenger oppdatering)
Bilde fra en demonstrasjon i Dūmā i Dimašq, 8. april 2011.
Syriske demonstranter i Bāniyās, 6. mai 2011.

Opprøret i Syria i 2011–12 (arabisk: الاحتجاجات السورية 2011–2012; al-Lāġtaġāġāt as-Sūriyyah 2011–2012), også kalt borgerkrigen i Syria[6] er et pågående folkelig opprør i Syria (Sūriyya) mot regimet til Baššār al-ʾAsad som startet i mars 2011. Opprøret blir regnet som en del av den arabiske vår. Som i Tunisia og Egypt, startet opprøret i Syria med demonstrasjoner, sultestreiker og andre former for forlenget sivil motstand.

Som reaksjon på de største opptøyene i landet på flere tiår har syriske sikkerhetsstyrker drept flere tusen protestanter og såret mange flere. Bruken av vold mot demonstrantene har blitt fordømt av mange land, Den arabiske liga[7], EU[8], og FNs generalsekretær.[9] Ifølge FN har flere enn 9 000 mennesker blitt drept i konflikten (per mars 2012) og over 200 000 mennesker har flyktet fra landet, hvorav 24 000 befinner seg i midlertidige flyktningleirer ved den syrisk-tyrkiske grensen.[10] Så mange som 30 000 kan ha blitt arrestert.

Innhold

[rediger] Bakgrunn

Det styrende Ba'athpartiet tok makten gjennom militærkuppet i Syria i 1963.[11] men det var først da forsvarsminister Ḥāfiẓ al-ʾAsad tok makten i 1970 at stabilitet ble gjenopprettet i landet. Ḥāfiẓ al-ʾAsad forble Syrias president til sin død i 2000, da posisjonen ble overlatt til hans sønn, Baššār al-ʾAsad.

Opprøret mot regimet til Baššār al-ʾAsad skyldes hovedsakelig regjeringens korrupsjon, inflasjon, arbeidsløshet og mangelen på en effektiv grunnlov. Opprørernes krav inkluderer al-ʾAsads avgang, tillatelse av andre partier enn det styrende Ba'athpartiet, stans i utenrettslige henrettelser og tortur, like rettigheter for Syrias etniske og religiøse grupper, inkludert kurderne, og politiske friheter som presse-, ytrings- og møtefrihet.[12]

[rediger] Tidslinje

[rediger] Utbruddet

26. januar helte Hasan Ali Akleh fra Al-Hasakah bensin over seg og tente på i protest mot regimet, på samme måte som tunisiske Mohamed Bouazizi hadde gjort i Sīdī Bū Zīd den 17. desember i det som regnes som starten på den tunisiske revolusjonen. I etterkant fulgte en mobilisering på sosiale medier på internett, men det manifesterte seg i første omgang kun i mindre demonstrasjoner som raskt ble stanset av sikkerhetsstyrkene. Fawas Gerges, professor i midtøstenpolitikk ved LSE, mente Syria var det landet i Midtøsten det minst sannsynlig ville bryte ut opprør på grunn av militærets viktige rolle i landet. Al Jazeera kalte landet «Stillhetens kongedømme», og skrev om demonstranter lammet av frykt for sikkerhetsstyrkene.[13]

Tirsdag 15. mars ble det overraskende rapportert om en demonstrasjon på Hamidija-markedet i gamlebyen i Damaskus som kom uventet på sikkerhetsstyrkene. Til tross for at den bare samlet et hundretalls mennesker, ble det rapportert som en begivenhet i internasjonale medier.[14] Demonstrasjonen ble raskt slått ned på, og flere ble arrestert, men neste dag samlet allikevel rundt 200 mennesker seg utenfor innenriksdepartementet for å kreve løslatelse av politiske fanger. Gruppen ble raskt overmannet av et stort antall sikkerhetsstyrker som fengslet flere, blant annet en ti år gammel gutt.[15] Men fredag 18. mars var det klart at stillheten for alvor var brutt, i det tusenvis samlet seg til demonstrasjoner i byene Damaskus, Homs, Banyas, og Daraa i det sørlige Syria, i demonstrasjoner som fortsatte lørdagen til tross for forsøk på å slå de ned.[16]

I begynnelsen forsøkte Al-ʾAsad å imøtekomme opprørernes krav uten selv å gå av ved å avskaffe den øverste statlige sikkerhetsretten og 19. april ved å løfte unntakstilstandslovene som hadde virket i 48 år.[17]

Samtidig satte syriske myndigheter inn militære styrker med stridsvogner og snikskyttere for å skyte på alle personer som beveger seg i gatene. Vann og elektrisitet ble sperret av i byen Darʿā, og sikkerhetsstyrker begynte å konfiskere mat. En lignende situasjon skal ha funnet sted i Ḥimṣ, og 7. mai beleiret den syriske hæren Bāniyās. Samme måned gikk hæren også inn i Ḥamā, Talkalaẖ og al-Laḏiqiyah og i al-Midan- og Dūmā-bydelene i hovedstaden Dimašq, og 10. juni også i Jisr ash-Shugur, hvor 120 politifolk visstnok skal ha blitt drept i et bakholdsangrep. Lokale vitner hevder at disse egentlig ble drept av hæren, siden de nektet å bekjempe demonstrantene.

Situasjonen forverret seg ytterligere over sommeren, og bare i den første uken i august skal minst 300 mennesker blitt drept i Ḥamā.[18]

26. juli ble Den frie syriske armé opprettet av desertører fra de syriske styrkene.[19] Hæren, som ledes av oberst Riyaḍ al-Asʿad, utgjør den væpnede grenen av motstanden mot al-ʾAsad, mens Det syriske nasjonalråd, opprettet 23. august, leder den politiske motstanden. Hæren hevder å ha 20 000 soldater i begynnelsen av desember, og har flere ganger angrepet de syriske styrkene.

[rediger] Den arabiske ligas fredsplan

I begynnelsen av november gikk syriske myndigheter med på en fredsplan fra Den arabiske liga, som blant annet innebar løslatelse av politiske fanger, tilbaketrekking av hæren fra flere byer, samt at observatører og journalister skal kunne bevege seg fritt.[20] Da det ikke kom signaler om at syriske myndigheter arbeidet mot å nå målene i fredsplanen vedtok Den arabiske liga 12. november å suspendere Syrias medlemskap i organisasjonen med virkning fra 16. november inntil syriske myndigheter oppfyller punktene i fredsplanen.[21] Tilhengere av president Baššār al-ʾAsad svarte med å angripe den saudiarabiske ambassaden i Dimašq samme dag.[22] To dager senere ble minst 40 mennesker drept i kamper i regionen Darʿā,[23] og volden fortsatte. Syriske myndigheter forsvarte seg med at de aksepterte fredsplanen «i prinsippet», men at de hadde noen endringsforslag, blant annet en reduksjon i antallet internasjonale observatører fra 500 til 40. Ligaen avslo endringsforslagene, som av kritikere sees på som en måte å hale ut tiden på.[24]

19. desember undertegnet regimet en avtale med Den arabiske liga om at Ligaens observatører skulle få komme inn i landet, som et innledende steg i å stoppe den voldelige undertrykkelsen av protestene.[25] Observatørgruppen, ledet av den sudanesiske generalløytnanten Mohammed Ahmed Mustafa al-Dabi, ankom Dimašq 22. desember, uten at volden mot demonstrantene avtok.[26] Observatørgruppen har blitt kritisert for å ha besøkt områder med store protester, som Ḥamā, uten at de skal ha sett noe særlig til volden mot protestene, noe som kan ha sammenheng med at observatørene har blitt eskortert rundt av det syriske militæret. Al-Dabi har tidligere blitt kritisert for å se en annen vei under Darfur-konflikten.[27] Enkelte observatører har imidlertid sett snikskyttere i byen.

22. januar 2012 kom Ligaen med en ny plan som blant annet skisserer Baššār al-ʾAsads avgang etter modell av Jemen, der Golfrådet i 2011 lyktes i å overtale president Ali Abdullah Saleh til å overlate makten til sin visepresident og forlate landet.[28] Ligaen søkte støtte hos FNs sikkerhetsråd, som utarbeidet et utkast til en Syria-resolusjon, men utkastet ble stanset da Kina og Russland la ned veto mot det 3. februar. Russlands FN-ambassadør Vitalij Tsjurkin sa at det var uaktuelt å støtte en resolusjonstekst som tok til orde for å kreve «regimeskifte» i Syria gjennom å støtte den arabiske ligas plan av 22. januar.[29][30]

16. februar vedtok FNs generalforsamling en resolusjon der de fordømmer volden i Syria, gir sin fulle støtte til Den arabiske ligaens plan av 22. januar, og krever at syriske myndigheter følger denne.[31][32]

[rediger] Fortsatt eskalering av konflikten

21. desember ble den syriske hæren beskyldt for å ha massakrert en hel landsby, Kfar 'Uwayd, nær grensa mot Tyrkia, og drept flere hundre i et angrep som varte flere timer.[33] 250 skal ha blitt drept i hærens operasjon mot desertører, mange av disse sivile.[34] Omtrent samtidig vedtok den syriske regjeringen en lov som gjorde det mulig å henrette alle som begår «terroristhandlinger», som å smugle våpen.

Over nyttår ble konflikten enda verre. I januar ga FN opp å vedlikeholde estimatet over antall døde, etter at det passerte 5 400 mennesker. Menneskerettighetsgrupper sier at mer enn 7 000 mennesker er drept. I februar 2012 ble det meldt om at myndighetene brukte kraftig artilleriild mot byen Homs over flere dager, og i følge BBCs Jim Muir i Libanon ser konflikten i økende grad ut som en borgerkrig.[35] Samtidig har Leger uten grenser og Amnesty fått rapporter om systematiske angrep på sykehus og forfølgelse og tortur av leger som gir medisinsk hjelp til opposisjonelle.[36]

3. februar 2012 startet den syriske hæren utført et bombardement av byen Ḥimṣ[37], hvor den frie syriske armé har befestet seg, med stadig høye tapstall i denne og andre syriske byer. Per mars kan så mange som 700-1000 ha blitt drept bare i Baba 'Amr siden bombardementet startet.[38] 1. mars inntok regjeringsstyrkene bydelen Baba 'Amr, hvor opprørerne hadde befestet seg og hvor mange mennesker hadde blitt drept. Situasjonen i Baba 'Amr hadde under bombardementet utviklet seg til det som ble kalt en humanitær krise, men mangel på mat, vann og medisiner. 29. mars inntok regjeringsstyrker Baba 'Amr, og opprørerne trakk seg deretter ut av byen 1. mars etter et 27 dagers langt bombardement, men offensiven mot opprørere og protestanter i byen har fortsatt. Kampene fortsatte også nord for Ḥimṣ i byen Idlib, hvor kampene først startet i september året før og eskalerte i mars, før den syriske hæren 13. mars drev ut de fleste av opprørsstyrkene av byen.

26. februar avholdt regimet et valg om en ny og i prinsippet mer demokratisk grunnlov i Syria. 14 millioner hadde stemmerett under valget, hvorav 57,4% – i overkant av åtte millioner – avga stemmer, selv opposisjonen oppfordra folk til å boikotte valget.[39] Resultatet ble 89,4% for den nye grunnloven.

[rediger] Kofi Annans fredsplan

Tidligere generalsekretær i FN, Kofi Annan, ble i februar utnevnt som FN og Den arabiske ligas spesialutsending til Syria, og fremforhandlet i mars en ny våpenhvileavtale.[40] Planen ble støttet av Kina og Iran og ikke minst Russland, Syrias viktigste internasjonale samarbeidspartner, noe som antas å ha vært medvirkende til at syriske myndigheter aksepterte planen den 27. mars. Også de fleste opprørsgruppene aksepterte planen, selv om noen mente den ikke gikk langt nok.[41][40] Den skjøre våpenhvilen trådte i kraft den 12. april kl. 03.00 GMT,[42], men selv om volden sank ved ikrafttredelsen, fant ikke den planlagte tilbaketrekningen av væpnede styrker sted, og det ble allerede første dagen meldt om et par brudd på avtalen.[43] Flere brudd ble rapportert de kommende dagene, noe statlig syrisk media forklarte med angrep fra terrorister og rebeller.

En del av fredsplanen var at en styrke på 300 ubevæpnede FN-observatører, kalt United Nations Supervision Mission in Syria, skulle sendes til Syria om våpenhvilen holdt; de fikk et mandat fra FNs sikkerhetsråd for en periode på 90 dager. De første FN-observatørene ankom 16. april.[44] Den norske generalmajor Robert Mood ble 27. april utnevnt til lederen for observatørstyrken.[45] Samme dag ble ni mennesker drept av en bombeeksplosjon i Dimašq.

[rediger] Påstått utenlandsk involvering

[rediger] Iran

Den islamske republikken Iran har blitt beskyldt for å ha vært involvert i opprøret på al-ʾAsads side.[46] Amerikas forente staters president Barack Obama har anklaget Iran for å hemmelig supplere al-ʾAsad i hans forsøk på å slå ned opprøret.[47] Den amerikanske ambassadøren Susan Rice har hevdet at det er påvist aktiv iransk involvering i Syria til støtte for det sittende regimet.[48] Irans revolusjonsgarde blir anklaget for å bidra til å slå ned det syriske opprøret etter ordre fra Ali Khamenei.[49]

Iran har fra sitt holdt benektet å være involvert i Syria, og landets utenriksdepartement har uttrykt tro på at syrerne på egenhånd kan løse interne konflikter. Iranerne slo også tilbake ved å anklage Amerikas forente stater for dobbeltmoral ved å støtte en rekke andre despoter som har slått ned på tilsvarende opprør.[50]

[rediger] Amerikas forente stater

I april avslørte WikiLeaks at Amerikas forente stater har finansiert syriske opposisjonelle med millioner av dollar.[51][52] I mai hevdet den syriske regjeringen å ha arrestert eller drept en rekke utlendinger med forbindelser med terrorceller som angivelig skal ha drept polititjenestemenn og militærpersonell, og enkelte har anklaget Amerikas forente stater for å ha forbindelser med disse.[53][54] Den syriske opposisjonen har også anklaget Amerikas forente stater for å være indirekte involvert, gjennom å planlegge et veikart som på sikt skal gjøre Syria til et semi-demokrati hvor al-ʾAsad beholder makta. Landet har avvist anklagene.[55]

[rediger] Ḥizbullāh

Den 22. januar uttalte en talsmann fra Irans revolusjonsgarde at Ḥizbullāh hadde sendt styrker til Syria etter forespørsel fra Iran.[56]

Den syriske opposisjonen har også tidligere anklaget Ḥizbullāh for å sende 2000 krigere til Syria for å hjelpe al-ʾAsad med å slå ned opprøret. Organisasjonen har tidligere blitt beskyldt for lignende aktiviteter i Iran av den iranske opposisjonen.[57] Ḥizbullāh avviste imidlertid anklagene på dette tidspunktet, og hevdet at det hele har sitt opphav i rene konspirasjonsteorier.[58] Syrias utenriksminister benektet også at Ḥizbullāh var involvert i kamphandlinger i landet.[59]

[rediger] Tyrkia

Store deler av kamphandlingene i Syria har hittil blitt utkjempet i landets nordlige deler, nær den tyrkiske grensen. Tyrkia har mottatt 12 000 syriske flyktninger, og begge landene har mobilisert tropper til grenseområdene. Det har fra tyrkisk hold blitt krevd at al-ʾAsad-regimet trekker sine styrker bort fra grensen, og den syriske regjeringen har uttrykt bekymring ovenfor et påstått tyrkisk forsøk på å skaffe en buffersone på syrisk territorium.[60] Den tyrkiske regjeringen har avholdt krisemøte om situasjonens utvikling, og Amerikas forente staters utenriksminister Hillary Clinton har uttrykt bekymring over den spente situasjonen.[61]

[rediger] Libya

Libya, som etter oberst Muʿammar al-Qaḏḏāfīs regime falt i borgerkrigen i Libya i oktober, som også en del av den arabiske våren, har vært styrt av det nasjonale overgangsrådet ledet av Muṣṭafā‎ 'Abd al-Ǧalīl, skal ha hjulpet opprørerne i Syria ved å sende våpen og frivillige for å kjempe mot al-ʾAsads regime.[62][63][64][65][66]

[rediger] Referanser

  1. ^ Landis, Joshua (29 July 2011). Free Syrian Army Founded by Seven Officers to Fight the Syrian Army. Syria Comment. Besøkt 7 August 2011.
  2. ^ Irishtimes.com: Syrian violence leaves 23 dead
  3. ^ Thousands flee as Syria violence continues, FNs tall (13. desember 2011)
  4. ^ Syrian Martyrs
  5. ^ UT San Diego: In Lebanon, a refuge for Syria's wounded
  6. ^ CBC News - UN says Syria in 'civil war'
  7. ^ Saudi Arabia withdraws ambassador from Syria. BBC (07 August 2011). Besøkt 07 August 2011.
  8. ^ EU condemns 'unacceptable' repression in Syria. Middle East Online (22 March 2011). Besøkt 22 March 2011.
  9. ^ «UN Chief Slams Syria's Crackdown on Protests», Al Jazeera English, 18 March 2011.
  10. ^ Kristian Aanesen; Laila Ø. Bakken (11. april 2012). Hvorfor blir det ikke fred i Syria?. NRK.
  11. ^ Wilson, Scott. «Syria escalates attacks against demonstrators», The Seattle Times, 25 April 2011. Besøkt 26 April 2011
  12. ^ Guide: Syria Crisis (engelsk). BBC (6. februar 2012). Besøkt 11. februar 2012.
  13. ^ Syria: 'A kingdom of silence' (9. februar 2011).
  14. ^ Rare political protest held in Syria. Reuters (2011-15-03).
  15. ^ In Syria, Demonstrations Are Few and Brief. New York Times (16. mars 2011).
  16. ^ Rania Abouzeid (19. mars 2011). Arab Spring: Is a Revolution Starting Up in Syria?.
  17. ^ Syria 'lifts emergency law' amid protests. Al Jazeera (19. april 2011).
  18. ^ «- Minst 300 drept i Hama» Aftenposten 6. august 2011, besøkt 6. august 2011
  19. ^ [ww.joshualandis.com/blog/?p=11043 Free Syrian Army Founded by Seven Officers to Fight the Syrian Army]
  20. ^ Kristin Granbo (2. november 2011). – Syria har akseptert arabisk veikart mot fred. Nrk.no.
  21. ^ Grete Ingebjørg Berge (12. november 2011). Syria ekskludert fra Den arabiske liga. Nrk.no.
  22. ^ NTB (12. november 2011). Ambassader angrepet i Syria. VG.
  23. ^ Kristian Elster (14. november 2011). Minst 40 drept i Syria.
  24. ^ Jim Muir (20. november 2011). Arab League rejects Syrian demand to change peace plan (engelsk). BBC.
  25. ^ Syria signs Arab League peace deal. Al Jazeera (20. desember 2011).
  26. ^ Violence precedes monitors' arrival in Syria. Al Jazeera (22. desember 2011).
  27. ^ Yassin Musharbash (29. desember 2011). Arab League in Syria : A Mission of Amateurs (commentary). Spiegel online.
  28. ^ Arab League calls on Assad to delegate power. Al Jazeera (22. januar 2012).
  29. ^ NTB-Reuters (3. februar 2012). Russisk «njet» til Syria-resolusjon. Aftenposten.
  30. ^ Security Council Fails to Adopt Draft Resolution on Syria as Russian Federation, China Veto Text Supporting Arab League’s Proposed Peace Plan (Security Council press release 10536, 6711th Meeting (AM) (engelsk). FNs sikkerhetsråd (4. februar 2012). Besøkt 11. februar 2012.
  31. ^ Øyvind Gustavsen (16. februar 2012). FN ber Syrias president gå av. VG.
  32. ^ FNs generalforsamlings 66de sesjon. Resolusjonsutkast 36 av 14. februar 2012
  33. ^ Syrian troops 'wipe out village'
  34. ^ Syria group urges UN action over 'massacre'
  35. ^ Paul Wood (6. februar 2012). Syria crisis: Army steps up Homs shelling (engelsk). BBC.
  36. ^ Sindre Murtnes (8. februar 2012). - Syriske myndigheter angriper sykehus. VG.
  37. ^ BBC News: Syria steps up Homs bombardment
  38. ^ [1]
  39. ^ Al-Jazira: Syria holds vote on new constitution
  40. ^ a b Kofi Annan's six-point plan for Syria. Al Jazeera (27. mars 2012).
  41. ^ Jim Muir (12. april 2012). Syria ceasefire comes into effect under Annan plan. BBC News.
  42. ^ Will Annan's Syria peace plan succeed?. Al Jazeera (8. april 2012).
  43. ^ Bridget Kendall (12. april 2012). Kofi Annan: Syria has not fully complied with the ceasefire. BBC News.
  44. ^ Thomas Lie Larsen (16. april 2012). FN-observatører har landet i Damaskus. Dagbladet.
  45. ^ Norwegian takes charge of UN Syria mission.
  46. ^ Crilly, Rob. «Iran snipers in Syria as part of crackdown», 15 August 2011. Besøkt 15 August 2011
  47. ^ Obama Condemns 'Outrageous' Syria Violence, Iran Aid. Agence France-Presse (via Google News). Besøkt 27 April 2011.
  48. ^ «US Says It Has Evidence of Iran's Support for Syrian Government Crackdown on Protesters», Associated Press (via The Washington Post). Besøkt 27 April 2011
  49. ^ Ahmad, Amro (16 May 2011). Iranian forces in Syria to help al-Assad- opposition Asharq Alawsat Newspaper (English). Asharq-e.com. Besøkt 12 June 2011.
  50. ^ Iran denies supporting Syria in dealing with protestors. tehran times (19 April 2011). Besøkt 27 April 2011.
  51. ^ «U.S. secretly backed Syrian opposition groups, cables released by WikiLeaks show – The Washington Post», The Washington Post, 18 April 2011.
  52. ^ "U.S. Secretly Backed Syrian Opposition Groups, Cables Released By WikiLeaks Show", Huffington Post. 17 April 2011. Accessed 17 April 2011.
  53. ^ "Syria arrests suspected terrorists", Rebel News. May 9, 2011. Accessed June 6, 2011
  54. ^ "Syrian army kills ten "terrorists", arrests 499", Xinhua News Agency. May 2, 2011. Accessed June 6, 2011
  55. ^ Report: US proposes Syrian road map
  56. ^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Hizbollah
  57. ^ Report: Hezbollah fighters attacked protesters in Iran
    Earlier, Hizbullah was said to have been deployed in Syria to protect the regime of President Bashar Assad. Opposition sources said about 2,000 Hizbullah fighters crossed from Lebanon to Syria and were stationed around critical facilities.
  58. ^ ABNA - Hezbollah Denies Involvement in Syria Clashes
  59. ^ Syria foreign minister denies Iran or Hezbollah are helping the regime put down the unrest
  60. ^ Could We Actually See A War Between Syria And Turkey?
  61. ^ Syria: An act of desperation?
  62. ^ Libyan fighters join "free Syrian army" forces. Al Bawaba News (November 29th, 2011). Besøkt 1. desember 2011.
  63. ^ Ruth Sherlock (November 27 2011). «Libya to arm rebels in Syria». Sydney Morning Herald. Besøkt November 27 2011.
  64. ^ «Syrian dissidents to get arms, volunteers from Libya to fight Assad’s regime», 26 November 2011. Besøkt 27 November 2011
  65. ^ Bomb voyage : 600 Libyans fighting in Syria. Russia Today (29 nov).
  66. ^ Ruth Sherlock (27 Nov 2011). «Leading Libyan Islamist met Free Syrian Army opposition group». The Telegraph. Besøkt 2011-12-01.
Wikinews Wikinews: Opprøret i Syria i 2011 – relatert engelskspråklig nyhetssak
Commons Commons: Opprøret i Syria i 2011 – bilder, video eller lyd
Hentet fra «http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Opprøret_i_Syria_i_2011–2012&oldid=10517249»
Personlig
Navnerom

Varianter
Handlinger
Navigasjon
Prosjekt
Wikipedia
Andre
Eksternt
Lager
Utskrift
Verktøy
På andre språk

Polecamy: Pozycjonowanie, wózki dziecięce, Kino domowe, Viagra, Kredyty